I 2019 ble det bestemt at pelsdyrnæringen skal legges ned, med 2025 som endelig sluttdato. Dette ble vedtatt av Stortinget etter at Regjeringen under Erna Solberg hadde foreslått det allerede tidlig i 2018, som en del av det Venstre forlangte for å være med i Regjeringen. Etter 2025 vil det bli forbudt å drive med kommersiell virksomhet med pelsdyroppdrett på tradisjonelt vis, etter at næringen har eksistert i Norge i over 100 år. Men hva er egentlig status i dag for de farmerne som fortsatt driver med dette, eller som nettopp har sluttet med en næring samfunnet ikke lenger vil stå inne for?
Mye venting og brutte løfter
Mange som har drevet med pelsdyr i en årrekke, har nå blitt tvunget til å slutte. Burene og husene til dyrene står tomme, og driften på gårdene har blitt lagt om. I enkelte familier har man drevet med dette i flere generasjoner, men nå er det altså slutt – Stortinget har satt kroken på døra.
De fleste bøndene som har sluttet med pelsdyroppdrett, har ennå ikke fått erstatningen de har krav på. Mange har bare fått penger etter en gammel modell som gir en brøkdel av beløpet. For de som drev med rev, har dette beløpet blitt nesten ingenting. Dette skaffer mange vanskelige livssituasjoner rundt om på gårdene.
Hundrevis av bønder går altså og venter på disse pengene, og i mellomtiden må de bruke de pengene de får til å betale på lån, heller enn å kunne gjøre nye investeringer for å legge om driften til noe som politikerne synes er mer akseptabelt å drive med. En av årsakene til utsettelsen har vært en rettsprosess der ESA-domstolen måtte inn for å se om slik kompensasjon var i tråd med EØS-reglene.
I mellomtiden venter og venter man, og mange som tidligere drev med pelsdyr, har nå endt opp med å slite med både psykiske plager og ende opp som sykemeldte. De kan ikke lenger bidra til et samfunn som mange mener har latt dem i stikken. Alt de kan håpe på nå, blir dermed at kompensasjonen skal komme så fort som mulig.